Det er lettere å finne veien når man ikke er alene.

 
michael-coury-70410-unsplash.jpg
 
 

Hva er en Familieklubb?

En familieklubb er en gruppe mennesker som samles for å lindre de problemene de har med alkohol eller andre rusmidler. Noen har selv hatt misbruksproblemer, andre har hatt problemer med misbruk blant sine nærmeste. Navnet familieklubb viser til at medlemmene kommer i små ”familie”-grupper. I de fleste tilfeller er det virkelige familier med samboere, eventuelt med barn. Men det kan også være en far som kommer med sine barn, fordi mor drikker. Det kan være unge eller voksne barn av misbrukere, eller det kan være den som drikker sammen med en venn, som utgjør en "familie" i klubben. Når klubben teller medlemmer, er det antall familier som telles. Hvis en enslig vil være med, prøver klubben å finne en nær kontaktperson som kan delta sammen med vedkommende, og holde kontakten også mellom klubbmøtene. En familieklubb skal være åpen for nye familier som ønsker å komme over problemene sine.

Alle familiemedlemmene er likeverdige i klubben. Mange som ikke selv drikker, har hatt traumatiske opplevelser knyttet til rus, og kan ha stort behov for å bearbeide tanker og følelser. I klubben har de samme plass og betydning som de medlemmene som har en misbrukshistorie. For at alle medlemmene skal kunne ta opp sine problemer og tanker, må ikke klubben være for stor. Derfor er praksis at klubbene deles når de når en viss størrelse. 6 – 8 familier med to eller flere medlemmer i hver klubb er ideelt. Hvis det blir så mye som 12 familier, skal klubben uansett deles.

Klubben skal ha en utdannet klubbassistent som deltar i møtene på linje med medlemmene, og som har i oppgave å stimulere samtalen og hjelpe klubben til å holde fokus. Møteledelsen går på omgang mellom medlemmene. Men assistenten har rett til å ta ordet utenom tur med spørsmål som kan hjelpe folk til å få fram tanker og følelser. Noen ganger kan det også være behov for å finne en annen retning på samtalen, særlig hvis det skulle bli for mye fokus på gamle synder. En norm i klubben er å holde seg til det som er virkeligheten akkurat nå, og se framover.

Du blir hørt hos oss

I familieklubben snakker man om sine egne erfaringer og lytter til de andres. Alle snakker/forteller etter tur, og deretter kan de øvrige deltagerne stille utdypende spørsmål til den som har fortalt. Det legges stor vekt på fortrolighet. Alt som sies i klubben skal bli i klubben. Innenfor denne rammen oppfordres til åpenhet og ærlighet. At flere som kjenner hverandre er til stede samtidig, skaper en ny form for åpenhet der historien kan fortelles fra flere synspunkter. Hvis barna er med, kan de gi friske bidrag til åpenheten. For mange medlemmer er det en ny opplevelse å høre de pårørendes versjon, fortalt i ro og mak. Når familien har nådd fram til en felles forståelse av sitt problem, er det ofte lettere å gjøre noe med det – i fellesskap. Det gjelder å se samspillet mellom alle medlemmer i familien, og ikke bare fokusere på atferden til den som drikker. Rollene i en rusbelastet familie er ofte ubalanserte. Barn kan bli tvunget til å ta voksenansvar alt for tidlig. Noen familiemedlemmer må alltid ordne opp, mens andre bare surfer. Ikke så sjelden er det også skjeve maktforhold, i verste fall overgrep. En del av løsningen er å skape bedre balanse, noe alle familiemedlemmer bør bidra til.

Samværet i familieklubben bygger på omsorg, toleranse og respekt for den enkelte. Medlemmene er helt likeverdige. Klubbassistentens rolle er å støtte opp og passe på at samtalen foregår i ordentlige former. Assistenten skal ha gjennomgått et kurs på minst 50 timer som går inn i klubbens metode og legger vekt på sensitivitet overfor familiene. En del klubbassistenter er profesjonelle mennesker med fagutdannelse. Men de fleste er engasjerte medmennesker, mange av dem har selv gått i klubb. Prosessen i klubben er at ganske alminnelige mennesker forsøker å lære å holde opp med å drikke og komme videre med et godt liv. Familieklubben møtes en gang i uka (om ettermiddagen/kvelden). Møtene varer i 1 ½ time. Man skal melde avbud om man er forhindret. Klubben vil vanligvis kontakte medlemmer som uteblir uten forklaring. Tilbakefall er ingen grunn til å slutte i klubben. Tvert imot må klubben gjøre særlige anstrengelser for å holde kontakt med medlemmer som ikke har det bra. De er alltid velkomne tilbake i klubben, selv om det skulle gå lang tid. Det er gratis å gå i familieklubb.

Vår motivasjon

Det er ulike oppfatninger av hva som bør kalles rusproblemer, og det fins ikke noe register over hvem som er rammet. De som søker behandling med diagnosen rusproblem, er bare en del av det hele. Mange ganger kommer folk til behandling med helt andre merkelapper, både fysiske og mentale lidelser, som likevel kan være sterkt sammenvevd med rusproblemer. Mange forskere har forsøkt å finne sammenhengene mellom ulike diagnoser og rus, og på dette grunnlaget er det gjort anslag over hvor stort problemet er i samfunnet. Det er ikke urimelig å anta at 10 % av befolkningen er berørt. I tillegg kommer problemer med ulykker, vold, omsorgssvikt osv. som kan ramme nokså tilfeldig, eller som oppstår på grunn av en enkelt beruselse hos folk som stort sett er edru. Samlet snakker vi sikkert om et av de største sosial- og helseproblemer i samfunnet. I mange land er det påvist en klar sammenheng mellom det samlede forbruk av alkohol og andre rusmidler, og forekomsten av rusproblemer av alle slag.

Det

Mange mennesker drikker i det skjulte. Langt fra alle med et alkoholproblem kommer i berøring med systemet og registreres derfor ikke. Dessuten er alkoholen ikke bare et problem for den enkelte misbruker. Den rammer også fortvilende dypt i hele misbrukerens familie og omgangkrets.

finnes

Det fins mange ulike behandlingstilbud i Norge. Men ikke alle behov blir dekket, og særlig kommer de pårørende til kort. Bare Familieklubbene prøver å ta opp misbrukerens og de pårørendes problemer samtidig.

alltid

Familier med misbruksproblemer er sårbare. Alkoholmisbruk kan forrykke den indre balanse i en familie, og framkalle dyp sorg, skam og skyldfølelse hos de berørte personer, både pårørende og misbrukere.

en utvei

Slike familier som sliter med rus kan se bra ut fra utsiden, men lever i virkeligheten bak et dekke av fortielser, løgner og tabuer gjerne over år. Innad er alle i familien i dyp krise. Ikke bare den som drikker, men også samboer og barn inngår i et smertefullt spill av løfter og skuffelser, fortielser og bortforklaringer, underkastelse og opprør. Barn kan bli tvunget til å overta en foreldrerolle.

 
 
 

“I Familieklubbene har jeg jobbet målrettet for å komme tilbake til normalt liv. Har lykkes særdeles bra.”

sitat klubbdeltaker

 
remi-skatulski-88995-unsplash.jpg
 
 

Opprinnelse

Familieklubber har eksistert i mange år. I Norge ble den første klubben etablert i 1999. Vi fikk ideen fra Italia, der klubbene oppsto fra 1979, og der det nå er et par tusen klubber over hele landet. Italienske klubber er blitt fulgt av profesjonelle helse- og sosialarbeider og forskere over lang tid, og metodene er blitt gradvis utviklet med grunnlag i erfaringene. Ønsket om hele tiden å lære av erfaring stammer fra dem som grunnla falilieklubbmetoden, med professor Vladimir Hudolin i spissen. Hudolin arbeidet i Jugoslavia, nærmere bestemt Kroatia. Han var en av de få som fikk anledning til å studere og arbeide i utlandet, og tok bl.a. sterke inntrykk fra dem som utviklet teoriene om terapeutiske samfunn. Han var en ledende kraft i den medisinske retningen som kalles sosial-psykiatri. Da han ble professor og bestyrer for en universitetsklinikk i Zagreb (ca 1960) måtte han klare seg med nokså kummerlige forhold. Da ble en del av løsningen å sende sin profesjonelle stab ut av sykehuset for å lage terapeutiske grupper i lokale byer og landsbyer. De fant snart ut at det var lite hjelp i tiltak som ikke trakk inn kona eller andre familiemedlemmer. Der hele familien eller lokalsamfunnet gikk sammen om å få til bedring, hadde de store resultater. Først ble det meste drevet av de profesjonelle, men snart viste det seg at gruppene ofte fungerte vel så godt når de var for seg selv. Dermed oppsto ideen om selvstyrte klubber. Det faglige elementet ble ivaretatt av klubbassistenter, ofte med helt annen faglig bakgrunn, og kurs og annen opplæring av klubbmedlemmene.

Hudolin kalte denne arbeidsmåten sosial-økologi, dvs. teorien om balansert sosialt samspill. Dette prinsippet er etter hvert anvendt på mange fagområder, og er en av inspirasjonskildene til såkalt systemiske metoder, som bl.a. benyttes i barnevernet. Innen sitt egen fagfelt, psykiatrien, var Hudolin talsmann for at man ikke kunne begrense seg til å studere eller behandle den enkelte pasient, tiltakene måtte inkludere hele pasientens livssituasjon.

Det måtte tenkes i helheter - det måtte tenkes familieklubber.

Høres dette interessant ut, så kan du lese mer i boken "Club of treated alcoholics",som omhandler klubbenekonseptet og professor Vladimir Hudolin. Den er utgitt av The European School of Alcohology and Ecological Psychiatry, med blant annet Helge Kolstad som medforfatter. 
Boken koster kr. 100.-, pluss porto, og kan bestilles på telefonnr. 416 87 171 eller send en mail til postmaster@familieklubb.no.


 
 
 

Ready to help?

Ønsker du mer informasjon?

Ønsker du å støtte oss?

 
jared-erondu-18325-unsplash.jpg